Høyt over kalde tåkers gys
steg vakker song fra alvers sal
skogkledde åser i månelys
vandret hen gjennim ukjent dal

I grønne dyp, bak mørke trær
langs dunkle stier, slyngende
Huldreslått i nattens slør
langt der borte, syngende

Månen speilte seg i dype tjern i skogen
Elven kastet seg i foss nedover fjellsiden
Dype fjorder omkranset av ruvende fjell
våket stille i natten

Natten løftet sitt tunge ansikt
over skogens gripende armer
Dens dystre øyne, gråtende
stirret sørgmodig i mine.