...og skyggen faller så tykk så tykk
som en ravn over ensomme øder
som disige fossestryk,
skummende, hvesende.

Faller til ro i dype tjern
og kulper i skogen
det tasler det slumrer
over stokk og stein.

Og tussene lusker nedunder,
i mørknede skoger og lunder.

Det er så mørkt
langt, langt borte i skogen ...

Syn og sinn
mot vår fortidssjeledrepte sage
mot vår drøm om en fortids dage
og går i de glemtes tåkeverden inn