En vandrer, saa blek... saa frossen...
ferdet gjennom taakens dystre favn
Frykten gnag i hans veike kristne sinn
en villfaren sjel aaaahh! som han léd
Paa stier som leder mot trollets mørke rike
Siger en taake saa grusom og grim
Over daudens kolde mark han sprang for sitt usle liv
gjennom de mørke trollskoger... nærmere
Hvor veien ledet hen visste han ei
kaldere og mørkere ble det, jo lengere han dro
Kaldere... Mørkere
Mørkemakten hersker naa over hans sjel
Fortapt... i trollets evige grep...
(Lyrikk av Nagash 1994
Musikk av Nagash 1995)