Morke skyer over flombelyst kirke,
regn faller blott i nyspadd jord.
Prest og slekt og venner er borte.
De er sagt og bedt, de siste ord.

I stillhet - ingen sorgetaler,
- ingen minnestund.
Bare jord og blomsterkranser,
- regntung kirkelund.

Regntungt tak over nyspadd grav,
vute spor mellom minnestener.
Vann drypper fra roseblad,
fra blomsterkranser og bjorkegrener.

Roser pu kranser boyes i morke,
under regn hviler stillhet og fred.
Etter avdodes eget onske
har bisetteksen funnet sted

i stillhet